Van Laar-familien ble i 1961 rammet av det noen sier var en tragedie, men som andre sier de fortjente. Sønnen deres, Bear, forsvant plutselig en dag og ble aldri funnet. 14 år senere, er deres 13 år gamle datter Barbara på sommerleiren Camp Emerson – og tragedien rammer familien igjen. En morgen er Barbara sporløst forsvunnet. Ryktene starter igjen – visste familien egentlig noe om sønnens forsvinning? Noen sier det ikke er noen sammenheng mellom sakene, andre sier det er det.
Liz Moore serverer i sin andre bok en slow burn thriller, som likevel aldri blir kjedelig til tross for sine drøyt 500 sider. Hun har utarbeidet et spennende og variert persongalleri som vi blir kjent med på forskjellige måter og som sammen nøster opp historia for oss. Men til tross for flere fortellerstemmer og to tidslinjer blir historia aldri rotete. Boka er tydelig merket med hvem som forteller og når det fortelles fra. For ikke å nevne at dette skiftet av fortellerstemmer gjør at jeg stadig vil lese videre for å finne ut av hva som egentlig har skjedd.
Moore skaper karakterer vi virkelig blir kjent med, og tar opp tidsaktuelle temaer gjennom dem, som sexisme, maktkamp og klasseskille. Med andre ord så kan dette kanskje være en god thriller for de som ikke vanligvis er de store krimleserne. Denne evna hennes til å skape spennende karakterer og det gode språket hennes, i tillegg til et godt plott, gjør at jeg også, som flere av lånerne, vil sette debutboka hennes, «Lang lysende elv», på min egen leseliste.
