I «Emily forever» av Maria Navarro Skaranger må leseren møte sine fordommer i døra.

«Stakkars hun som heter Emily, i dag, på dagen i dag, har hun gått gravid i hele syv måneder, og det er de to nå, Em og den voksende magen, Em og barnet, etter at Pablo forsvant ut av døra for å ordne opp i en sak, som han kalte det».

Emily er 19 år og gravid, og barnefaren har stukket av. Hun jobber i en Kiwi-butikk, og har en snill sjef som prøver å passe på henne. Hun har også en nevrotisk mor, gode kollegaer, og en snill og hjelpsom nabo som kanskje blir litt for nærgående.

Dessverre så mangler hun livsenergi, noe eller noen som gjør henne glad, en plan for livet fremover, og en far til sitt ufødte barn. Barnefar Pablo har havnet utenfor og er i politiavhør når Emily skal føde. Hva gjør Emily? Skal hun vente på han og håpe på at de kan bli en liten familie, eller må livet rett og slett gå videre?

Fortelleren står utenfor, og kommenterer og kritiserer Emily. Men i kontrast til de utenforstående sin beskrivelse, som politifolk, jordmor og lege, er fortelleren også varm og støttende.

Forlaget skriver at romanen kan oppsummeres i stikkordene «klasse og tilhørighet», som også er temaer i Skarangers tidligere romaner. Skaranger er selv oppvokst med en alenemor, og har i et intervju fortalt at hun alltid har lurt på hvordan det er å få et barn så ung.

Emily forever er Maria Navarro Skarangers tredje roman. Debutromanen «Alle utlendinger har lukka gardiner» (ble filmatisert) og «Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen)» kan også sterkt anbefales.

Hun ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris i 2015, tildelt Osloprisen i 2018, EUs litteraturpris 2020 og Bjørnsonstipendet i 2019.