Det samme har menneskene vi møter i Elisabeth Norman sin samling av fortellinger i «Uten sammenlikning for øvrig». Men noen går kanskje lenger enn andre når disse tankene oppstår?
De fleste av oss vil kjenne på ondskapen i oss når sånne situasjoner oppstår mange nok ganger, men vi vil også stort sett besinne oss. Likevel velger noen mennesker å gi etter for lystene og behovet for å skade i disse situasjonene.
I «Uten sammenlikning for øvrig» er det fem fortellinger, hvor vi i hver følger to forskjellige par.
Nåtidsfortellingen handler om de menneskene som klarer å besinne seg selv når følelsene bruser, mens den liknende fortellingen er hentet fra lignende true crime-saker.
Elisabeth Norman er psykologiprofessor ved Universitetet i Bergen, og hun bruker kunnskapen sin om mennesker og deres mørke på en fantastisk måte i debutboken sin.
Boken er naturlig nok tidvis mørk, temaet tatt i betraktning, men den har også sine humoristiske sider. Flere steder i boken måtte jeg trekke på smilebåndene, for frustrasjonen man kan kjenne over andre mennesker er svært gjenkjennelig.
Språket i boken er lett og knapt, og dette sammen med hvordan teksten er satt opp gjør at man raser gjennom fortellingene.
Nå setter snart hverdagens kjas og mas i gang igjen for mange, og da kan det jo være greit med en bok som man ikke må konsentrere seg om for lenge av gangen, men som faktisk er flere korte fortellinger.
Og kanskje er det en trøst å se at andre håndterer situasjoner med rotete partner eller slitsom svigermor litt dårligere enn du gjør.
