Boken er strukturert etter årstidene og leseren får et lite innblikk i hva som må gjøres.
Det er slåttonn hjemme og på stølen, det er stølsliv med ysting, hogst om vinteren, melking, bærplukking. Det er kroppsarbeid. Men først og fremst handler dette om verdier og hvordan Ole-Jacob og Yvonne har valgt å leve. Det har vært et politisk valg å kunne være et alternativ til det moderne landbruket. Moderne landbruk krever store investeringer og høye lån, men får bonden et bedre liv av det? Og hva med ressursutnyttelsen og produksjonen. Står den seg i forhold til investeringene? Hvor mye av klodens ressurser koster det å produsere maten i et moderne landbruk?
Christensen fremhever spesielt betydningen av kanskje Norges viktigste ressurs i landbruket, nemlig utmarks- og fjellbeite. I stedet for å utnytte de ressursene vi har mest av pøses det på med kraftfor. Utmarksbeitet har stor betydning, ikke bare for ressursøkonomisk utnyttelse av naturen, men også for artsmangfoldet. Dette er et viktig poeng for Christensen. Markedstenkningen derimot er tilpasset økonomiske verdier, uten å ta nevneverdig høyde for andre verdier. Dette er et grunnproblem, mener Christensen.
Dette er en viktig bok. Ole-Jacob og Yvonne har levd et rikt liv med enkle midler og er gode forbilder i et samfunn som overforbruker av klodens ressurser.
