Som i første bok om jentene, «Forelska», skriver Rusten godt. Hun får frem følelser og stemninger med få ord og det blir aldri kjedelig. Små øyeblikk gis en tilleggsdimensjon. Som når jentene går ut av hytta på dag tre: «... den lave hestehalen sitter AKKURAT SOM DEN SKAL. Og det er også en slags lykke.» Eller når jentene besøker guttene sent på kvelden og i mangel av noe å snakke om blir guttene sittende å rape. Hvem kan rape høyest eller lengst? Jentene går.
Når Lea oppdager at Sara rir tre ganger i uken, skjønner hun at andre også har et liv som det kan være interessant å vite noe om. At hun har vært altfor selvopptatt. Litt pedagogisk fra forfatteren her altså. Jeg liker at Ebba ikke dømmes for hardt i teksten. Hun fremstår ganske selvopptatt og overflatisk, men ikke nødvendigvis usympatisk eller ondskapsfull. Forfatteren tar høyde for umodenhet og uskyld, de er tross alt bare 12 år. Ebba får også erfare, gjennom meldingsutveksling med assistenten på leirskolen, at det er et stort ansvar for barn å ha en mobil.
Urolig hjerte er en god bok nummer to og anbefales! Passer for 5.-7. klasse.
