I denne boka får vi 11 noveller som alle handler om det samme – om å se og bli sett, av seg selv eller av andre. Å fange noens blikk, eller prøve å unngå det.
Vi møter Kaisa og Linnea, tidligere bestevenner inntil et stort svik og et nakenbilde på avveie avslutter vennskapet deres. Vi er med Ellie og faren som er på tur til besteforeldrene, men Ellie er kun opptatt av å tenke på Aldo. Vi er med Laura som absolutt ikke må kaste opp kake utover den fine bunaden, og en tjueåring som har en greie i magen som må fjernes fortest mulig. Det handler også om ei som blir invadert i et dansestudio, Edvard sin fremmede farfar, en idiotisk turist, vold, skam og slektslinjer.
Noen av novellene avsluttes med et håp, andre ender i katastrofe. Fliflet avslutter flere av novellene slik at leseren kan tenke selv, og undre seg over hva som skjer videre med karakterene. Forfatteren er god til å beskrive stedene vi får være med til, fra den vestlandske naturen til den chilenske hovedstaden.
Historiene er rå, ærlig og direkte, om kropp og skam, relasjoner, styrke og sårbarhet, og det å bli sett – og kanskje også oversett? Mine personlige favoritter er åpningsnovellen «Verdas minste fugl», «Parfyme», «Fantasia» og «Vår». Disse fikk meg til å tenke og se for meg hvordan historien kunne fortsette etter den var ferdig lest.
Dette er en bok jeg tenker kan passe utrolig godt i videregående opplæring, men både tenåringer, unge voksne og voksne burde lese denne boka. «Kan eg sjå på» er Frida Fliflets debutbok, og for en debut! Jeg gleder meg til å lese mer fra denne forfatteren.