BOKOMTALE

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

 
Forfatter/utgiver: Liv Marit Weberg
Omtalt av: Jørgen

Hovedpersonen er en jente på 19 år som nettopp har flyttet inn på hybel for å begynne på et miljøstudium på Høyskolen. Allerede på bli kjent-dagen "dropper" hun ut og får vel egentlig aldri begynt. Men hun blir boende i hybelen og fordriver tiden med å se ut av vinduet og kommentere verden. Ja, også er hun litt sammen med en som heter Tore, -en stund. Etter 10 måneder tar stuidielånet slutt og hun tvinges ut for å tjene penger til mat. Livsballen ruller i en ny retning, for å bruke et språklig bilde fra boken.

Teksten er komponert i korte kapitler. Av og til bare med overskrift og en linje, men som oftest en halv til én, eller et par sider tekst. Det gir leseren en følelse av å bare få innsikt i utvalgte bruddstykker av hovedpersonens tanker. Dette gjør at tematikken blir fremtredende.  Man bør altså ikke forvente en sammenhengende tradisjonell fortelling. Denne teksten handler om et tema som skal drøftes og hovedpersonens mange særegenheter og avvikende adferd må leses i lys av dette.

Hovdpersonen motsetter seg A4-livet. Hun vil ikke tilpasse sin personlighet etter hva andre forventer, eller for å gjøre livet enklere for seg selv. Som hun sier: "jeg vet godt hvem jeg er, uten at det er godt for noe. For det er ingenting jeg får gjort med den saken." Hun har sine særtrekk og dermed blir hun ikke spesielt lett å like. På den annen side er det også noe befriende med henne. Hun tar et radikalt standpunkt mot likehetsyranniet, mot fremskrittstanken, mot det å alltid skulle være så kreativ. Men uunngåelig ruller altså livsballen videre.

Dette synes jeg er en veldig interessant bok, men den er ganske krevende og passer best for vidergående skole og oppover.

Les flere bokomtaler