BOKOMTALE

Svarte-Mathilda: Grøsserserien som gir deg mareritt...

 
Forfatter/utgiver: Tor Arve Røssland
Omtalt av: Tonje Madelen Rønsmoen

Sjanger: Grøsser

Språkform: Nynorsk

Forlag: Samlaget Oslo

Utgivelsesår: 2010, 2012 og 2013

Svarte-Mathilda er en grøsserserie om overnaturlig ondskap. Hovedkarakteren i alle tre bøkene er Elisabeth. Hun flytter til en leilighet hvor det hadde for tjue år siden, vært ei jente som døde. Elisabeth ville finne ut litt mer om hvordan, og endte opp med å finne vandrehistorien om Svarte-Mathilda. Svarte-Mathilda er et vesen som befinner seg inne i et speil, og sier man navnet hennes sju ganger, kommer hun ut av speilet. Elisabeth og vennen, Phillip, vil finne ut om denne jente virkelig ble drept av Svarte-Mathilda. De tilkaller henne i speilet på badet, men det er noe de aldri skulle ha gjort…

Kan egentlig ikke si så mye mer, for det kan lett ødelegge hvis man selv har lyst til å lese den.

I alle tre bøkene er det en parallellhistorie som tar deg med tilbake til fortiden. Via parallellhistoriene får man mye mer oversikt, og innsikt i hva som har skjedd. I bok 1 er parallellhistorien om Mathilda, og hvordan hun endte opp med å bli Svarte-Mathilda.

Personlig elsker jeg alle disse tre bøkene, for de er utrolig spennende, og jeg klarer nesten ikke å legge vekk bøkene når jeg leser. Selv om de er på nynorsk, klarer jeg å lese det lett. Tor Arve Røssland har mange bra virkemiddel i bøkene han skriver, og det gjør selvsagt bøkene bedre å lese. Et av mange virkemiddel som han bruker er sammenligning/metafor. Via de virkemiddelene kan man forestille seg hvordan ting kan føles, som frk; «Noko stakk langt inni hjartet hennar, som ein kniv som blei vridd sakte rundt.»

Svarte-Mathilda kan minnes veldig om Bloody Mary, som da også er en vandrehistorie om ei jente i et speil. Tilkaller man Bloody Mary, kommer hun ut av speilet og dreper personen som tilkalte henne. Selv ble jeg veldig redd når jeg leste den første boken for mange år siden, så jeg var ganske redd speil og bad i en god stund etterpå. Jeg vil ikke anbefale boken til yngre barn.  

Når man leser bøkene, har man mange tanker om hvordan ting kan ende, eller hvem de forskjellige personene er. Forfatteren sørger for at man tenker en del på det, men ender til slutt med en overraskende ting som skjer, eller en person som man aldri kunne trodd hadde noe med saken å gjøre. Begynner man først å lese en bok, vil man lese resten av bøkene også. Slutter spennende hver gang, til og med i den siste boken

Tor Arve Røssland har gitt ut mange bøker, men bøkene om Svarte-Mathilda har blitt mest kjent. De har også gjort så han drar på skoleturné rundt omkring i Norge, for å lese utdrag og vekke interessen for barn og unge. Siden Tor Arve liker litt overnaturlige ting, som zombier, skriver han mye om sånne ting.

Jeg anbefaler bøkene om Svarte-Mathilda sterkt. Første boken leste jeg for mange år siden, men når jeg fant ut det var to etterfølgere av den, måtte jeg lese de og. Vinteren/våren 2017 skrev jeg min første særoppgave, som var om forfatterskap, og da valgte jeg Tor Arve Røssland og Svarte-Mathilda 2. Jeg er egentlig ikke en person som liker å lese bøker, men med å lese Svarte-Mathilda serien, har det vekket interesse for å lese flere bøker.

 

 

Les flere bokomtaler